Min fotoreise

Engangskameraer fikk kjørt seg heftig i barneårene, før jeg i 2009 oppgraderte til speilreflekskamera og i nyere tid var det mobilkameraet som hyppig ble brukt. Selv om jeg alltid har vært veldig glad i bilder, var det ikke før i 2015 bilder og fototografering fikk nytt liv i meg. Da fikk jeg nemlig mitt første barn og jeg ønsket å forevige hvert eneste øyeblikk av den tiden!

For meg er bilder en måte å fryse tiden på, og det er ikke bare bildet i seg selv som har betydning, men alle minnene som kommer opp når et bilde sees. Derfor er ikke jeg redd for å fotorafere det uperfekte og uplanlagte under en fotoshoot. Til tøffe følelser - som gode, alt fra tårer til gapskrattende latter. Det er ikke alltid det er bildene som henger oppe på veggen som betyr mest, kanskje heller de bildene en sjeldent gang ser tilbake på i et album.

I mellomtiden utdannet jeg meg til vernepleier, noe jeg alltid kommer til å være takknemlig for. Under denne utdanning og tidligere yrker, har jeg fått æren av å bli kjent med mange nydelige mennesker i forskjellige livssituasjoner og har dermed lært hvordan jeg raskt kan bygge relasjoner. Det kommer godt med i fotoyrket!

Ikke før i 2021 kjøpte jeg ett skikkelig kamera igjen og bestemte meg for å gjøre noe mer ut av denne livsinteressen.

Jeg satset, opprettet enkeltmannsforetak og her sitter jeg i dag!

Læringskurven har vært ekstrem bratt, men det er som de sier: det er i motbakker det går oppover.